Kystplan AS er engasjert av Ocean Gem AS for å utarbeide detaljreguleringsplan for utvidelse av et nærings-/ industriområde ved Myklebust, helt sør på Harøya i Ålesund kommune (gnr. 814/ bnr. 290 m.fl.).


Figur 1: Oversiktskart (Kilde: kommunekart.no).

Figur 2: Planavgrensning (Kilde: gislink.no).

Hensikt

Hensikten med planarbeidet er å regulere for et landbasert anlegg for oppdrett av laks.
Parallelt med planarbeidet vil Åkerblå utarbeide dokumentasjonsgrunnlaget for en akvakultursøknad.

Beskrivelse av planområdet

Planområdet befinner seg ved Myklebust, helt sør på Harøya. Harøya er myrlendt og stort sett låg; bare den sørligste delen av øya når over 25 moh. Høyest er Harøyburet som er 156 moh. (Kilde: Store Norske Leksikon). Vest for planområdet finner vi Myklebust hamneområde som huser både en småbåthavn og en fiskerihavn. Frem til 2022 var det også en fergekai ved Myklebust – Harøya fergeleie. Denne er nå lagt ned som følge av at Harøya fikk fastlandsforbindelse gjennom Nordøyvegen i 2022. Dette har ført til en kraftig reduksjon av trafikkmengden langs Nyvegen og Myklebustvegen.

Planområdet består for det meste av utmark, og areal i sjø. I den vestligste delen av området der det planlegges nytt næringsområde, står det to naust. Videre østover fremstår området som utmark. Vest for de to naustene og det aktuelle fremtidige næringsområde, finner vi Myklebust Hvalprodukter AS som driver med foredling av hval. Her finnes det også et lengdestrømsbasseng, som tidligere har vært benyttet til østersoppdrett. Vest for dette er det en parkeringsplass eid av kommunen, Nyvegen, Myklebustvegen, samt det nedlagte fergeleie på Myklebust. Vest for Nyvegen og nord for Myklebustvegen er det en ubebygd eiendom (Gbnr. 814/130), som har vært i bruk til steinbrudd. Følger man Nyvegen nordover fra dagens næringsområde er det ett småbruk som i dag benyttes som en fritidseiendom. Denne eiendommen grenser til regulert industriområde. Videre nordover er det ingen annen bebyggelse langs denne veien før man kommer til krysset Nyvegen/ Solbakkvegen. Nord i område er det noe landbruksjord, som berøres av planavgrensningen.

Det arealet som ønskes regulert til nærings/ industriområde, har per i dag ingen veiadkomst. Gjeldende reguleringsplan viser en veiadkomst inn til området fra Nyvegen i vest. Dagens bebyggelse på området bidrar til at dette kan være en mindre aktuell løsning.

Utfra ortofoto og lokalkunnskap fra tiltakshaver, er sjøarealet som er avsatt til industriområde i gjeldende reguleringsplan svært grunt. Mye av området faller tørt på fjære sjø, samt at det er noen små holmer og skjær. På bakgrunn av dybdemålinger med ekkolodd, må man et godt stykke ut i sjø for å oppnå ca. 10 meters dybde. Eksisterende fergekai samt området rundt molo, har trolig ikke en minimums dybde på 10 meter.


Figur 3: Ortofoto over området, med planavgrensning (Kilde: gislink.no).

Figur 4: 3D illustrasjon av området (Kilde: kommunekart.no).

Saksgang så langt
Oppstartsmøte ble avholdt med Ålesund kommune 03.10.2023. Planforslaget har blitt tildelt plan ID: 2023007362.

Etter oppstartsmøte er det gjort justeringer av det opprinnelige planinitiativet samt planavgrensningen (vedlegg 4a og 4b) for å imøtekomme kommunens tilbakemeldinger i oppstartsmøte. Som følge av dette ble veiadkomstalternativt 4 i nord tatt ut. I tillegg er planområdet utvidet på land til å omfatte gbnr. 814/ 130, samt en utvidelse av planområdet i sjø. Dette er avklart med Ålesund kommune og tatt inn i referat fra oppstartsmøte. Disse endringene er beskrevet i vedlegg 4c og 4d. Samtidig er opprinnelig ROS-analyse oppdatert på bakgrunn av disse endringene (vedlegg 4e). Med disse justeringene er det totale planområdets størrelse på ca. 319 daa.

Planoppstart blir kunngjort i Sunnmørsposten fredag 5. januar 2024.

Planlagte tiltak


Figur 5: Justert alternativ skisseløsning etter oppstartsmøte.

Utfylling i sjø og havneforhold:
Et sentralt tema for et landbasert oppdrettsanlegg, er å ha gode havneforhold i umiddelbar nærhet til anlegget. Det meste vil bli transportert inn til og ut av anlegget ved hjelp av store båter (smolt, fór og slakteferdig fisk). Det mest hensiktsmessige for driften av anlegget vil være å ha en kai liggende rett utenfor anlegget. Brønnbåter krever en minimums dybde ved kai på ca. 10 meter for å kunne laste og losse fisk. Med utgangspunkt i dagens dybdeforhold på stedet, kan det se ut som at en må et godt stykke ut i sjøen for å kunne etablere en kai med minimum 10 meters dybde. Da bunnforholdene ikke er undersøkt, kan det være mulig å få etablert en kai-løsning nærmere land ved hjelp av mudring. For å skjerme kaia for østaværet, vurderes det som nødvendig med en molo lengst mot øst.


Figur 6: Rosa punkt viser hvor det er minimum 9 m. dybde (Målt med ekkolodd).

Som et alternativ til en slik løsning er Ocean Gem i dialog med fylkeskommunen om kjøp av det nedlagte fergeleie. Dette er en godt skjermet havn. Utfordringen med denne fergekaia er at den per i dag ikke har tilstrekkelig dybde for å kunne ta imot brønnbåter, samt at avstanden til anlegget kan innebære et eget frakt-ledd. Sistnevnte kan medføre store begrensninger for å oppnå rasjonell drift på anlegget, avhengig av hvilke fraktløsninger som kan etableres/benyttes. Hvis denne løsningen skal være aktuell, er man avhengig av å mudre for å oppnå større seilingsdybde ved fergeleiet, samt utfylling i sjø øst for dagens fergeleie/ molo for å sikre direkte adkomst til anlegget.

Det er også utarbeidet skisser som viser et mindre omfang av utfylling i sjø for næringsområdet, med to alternative havneløsninger med molo ut i sjø.


Figur 7: Skisseløsning som viser to alternative havnemuligheter med molo, samt mindre utfylling i sjø. Skissen er også å finne som vedlegg (Kilde: Artec Aqua AS/ Norconsult AS).

På nåværende tidspunkt er det usikkert hvilken kai-/ havneløsning som vil være aktuell. Derfor er det også usikkerhet i forhold til hvor store tiltak i sjø (utfylling/ kai på påler/ flytebrygge etc.) som er nødvendig.

På Fjørtoft ligger det ca. 150 000 m3 med tunellmasser. Det er gjort en avtale med fylkeskommunen som eier disse massene, om å kunne benytte disse for utfylling i sjø. I tillegg har tiltakshaver tilgang på potensielt 30 000 m3 med steinmasser fra eventuell mudring i Steinshamn.

Skisseløsningen som vises i figur 5 innebærer en utfylling i sjø på ca. 70 daa. for å etablere nytt næringsområde og dypvannskai. Det meste av arealet som tenkes utfylt i sjø befinner seg innenfor det som er avsatt til industri i gjeldende reguleringsplan. Med utgangspunkt i denne skissen foreslås det ytterligere utfylling av 25 daa. i sjø, i tillegg til det arealet som allerede er planavklart. De alternative havneløsningene i figur 7 viser et mye mindre omfang av tiltak i sjø.

Adkomstveg:
I gjeldende reguleringsplan er det tegnet inn adkomstveg til det fremtidige næringsområdet fra vest (Adkomst Alt. 1 i fig.5). Denne går kloss inntil eksisterende næringsaktør. Eiendommen adkomstveien er tegnet inn på, eies også av samme næringsaktør. Med utgangspunkt i dette, vurderes den regulerte adkomstvegen som en mindre aktuell løsning for det nye næringsområdet. På bakgrunn av dette foreslås tre alternative adkomstveger som planlegges vurdert i det videre arbeidet. Samtlige har avkjørsel fra Nyvegen.

Adkomst alternativ 2 i figur 5, benytter eksisterende adkomst til fritidsbebyggelsen på gbnr. 814/80. Det er foreløpig usikkert om en slik løsning vil kunne aksepteres av grunneier. Dersom dette skulle vise seg å bli en ønsket løsning, vil det bli opprettet dialog med grunneier.

Adkomst alternativ 3 i figur 5, forutsetter ny avkjørsel fra Nyvegen til gbnr. 814/28.

Adkomst alternativ 4 i figur 5, forutsetter ny avkjørsel fra Nyvegen helt i sør ved det nedlagte fergeleie. En slik løsning innebærer utfylling i sjø, øst for dagens molo.

Planlagte bygg/anlegg:
Anlegget skal i utgangspunktet bygges over havoverflaten, men skal legges så lavt som mulig i henhold til regelverket. Det planlegges med tre byggetrinn. Første byggetrinn er å etablere en produksjonslinje, med 4 fisketanker med tilhørende anlegg (sjøpumpestasjon og teknisk bygg) samt tilkomstvei. I tillegg vil det etableres ett fórlager som skal betjene hele området, samt ett kontor og personalbygg.

Fisketankene planlegges med en høyde på ca. 10,3 m over terrenget. Disse planlegges med tak, og det vil være behov for gangbane, gjerde og transportsystem for fór på toppen av karene. Det forventes at en byggehøyde på 13 m over planert terreng vil være tilstrekkelig.

Hver fisketank har en diameter på 28 m. og et volum på ca. 5000 m3. De øvrige byggene med unntak av fórlageret, planlegges som en-etasjes bygg med flate tak. For fórlageret vil det være viktig med en god høyde. Her ønskes det mulighet for inntil 20 meters byggehøyde.

Teknisk bygg har en grunnflate på ca. 570 m2. Sjøpumpestasjon har en grunnflate på ca. 230 m2. Fórlageret har en grunnflate på ca. 200 m2. Kontor og personalbygget har en grunnflate på ca. 210 m2.

Byggetrinn 2 og 3 vil være lik, gjennom å etablere en ny produksjonslinje med 4 fisketanker hver, med tilhørende sjøpumpestasjon og teknisk bygg.

Hvert byggetrinn vil innbefatte ett inntakspunkt for sjøvann samt avløpsanlegg med rensing i henhold til gjeldende krav.

I tillegg planlegges det etablert et eget administrasjonsbygg på gbnr. 814/130. Dette tenkes bygd med en grunnflate på ca. 150 m2 og i 2 etasjer. Dette administrasjonsbygget vil ikke bli etablert før tidligst i byggetrinn 2, som tentativt er planlagt rundt 2030.

Planavgrensningen
Planavgrensningen på land følger i hovedsak eksisterende eiendomsgrenser. Der plangrensen ikke følger eiendomsgrense, er dette gjort for å muliggjøre vurdering av alternative adkomstløsninger til det nye næringsområdet fra Nyvegen i nordvest. Planavgrensningen i sjø er trukket såpass langt ut for å være sikker på at man kan regulere en egnet havneløsning for anlegget.

Planavgrensningen vises i figur 2, 3, 5 og 8 i tillegg til eget vedlegg.

Eksisterende planformål
Arealbruken i området er styrt av følgende godkjente planer:

  • Kommunedelplan Sandøy (25.06.2015)
  • Detaljplan Myklebust hamne og industriområde (25.04.1991) plan ID: 15461991001.

Figur 8: Planavgrensning og gjeldende planstatus (Kilde: gislink.no).

Kommunedelplan:
Det aktuelle området er i KDP avsatt til formål BN (næringsvirksomhet), BKB (Kombinert bebyggelse og anleggsformål) LNRF (areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag), SV (Veg) og BF (Forretninger).

Arealet i sjø er avsatt til formål V (Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone), VFE (Ferdsel) og SHA (Havn)

For store deler av arealet på land og i sjø innehar kommunedelplanen en bestemmelse om at reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Dette henviser til reguleringsplan for Myklebust hamne- og industriområde.

Tilnærmet alt areal innenfor LNRF-området samt deler av arealet som er avsatt til næringsvirksomhet, befinner seg innenfor hensynssone for landbruk. Så å si hele arealet på land og i sjø er båndlagt etter lov om naturvern.

Reguleringsplan:
Gjeldende reguleringsplan for størsteparten av området er Myklebust hamne- og industriområde. Formålet er industri. Bestemmelsene åpner for industri i tilknytning til havbruk/ fiskeoppdrett, landbasert fiskeoppdrett. Det aktuelle arealet på land er avsatt til følgende formål:

  • Industriområde
  • Kombinert bolig og forretning
  • Forretning
  • Kjøreveg/ molo/ fergekai
  • Gangveg/ fortau

Arealet i sjø er regulert til trafikkareal i sjø.

Reguleringsplaner under arbeid i nærområdet:
Noe lenger mot vest, innenfor eksisterende planavgrensning til Reguleringsplan for Myklebust hamne- og industriområde er det igangsatt detaljregulering for Myklebust småbåthamn (Plan ID: 2020000829).

Konsekvensutredning
Gjeldende reguleringsplan er fra 1991, og er videreført i kommunedelplanen. Konsekvensene av etablering av oppdrett på land, eller utvidelse av næringsareal på land eller i sjø er ikke vurdert hverken i kommunedelplan eller i reguleringsplan.

Planarbeidet omfattes av KU-forskrift vedlegg II, punkt 11 k): «Deponi for masse på land og i sjø større enn 50 dekar eller 50 000m3 masse.»

Planlagte tiltak er vurdert opp imot kriteriene i § 10 i KU-forskriften. Det vil være nødvendig med konsekvensutredning av følgende tema:

  • Landskap (landskapsanalyse for å vurdere konsekvensene for en større utfylling i sjø samt bygningsmessige tiltak)
  • Naturmangfold på land og i sjø (Vernet natur/ naturtyper/ funksjonsområder for arter)
  • Kulturminner
  • Landbruk (dersom LNFR-områder blir berørt)
  • Flom- og skredfare (Stormflo og havnivåstigning, bølgepåvirkning og grunnforhold)

Disse temaene, som foreslått i planinitiativet, er vurdert som tilstrekkelig av Ålesund kommune.  KU’en kan inngå som en del av planbeskrivelsen, og at det tydeliggjøres hva som er KU-tema og hva som er øvrige utredningstema.

Spesielle utredningstema

I oppstartsmøtet kommenterte kommunen følgende tema som viktige planfaglige tema for planarbeidet:

  • Planen må svare ut punkt 4.3.5 i KDP og vurdere om området egner seg til oppdrett.
  • Det må komme tydelig fram hvilke vurderinger som er gjort rundt plassering av anlegget her, mot andre mulige lokaliteter.
  • Ønskelig at plangrensen holdes nært opp til gjeldende plan (regulert industriareal). Det skal søkes løsninger som krever minst mulig utfylling.
  • Kommunen ser bruk av det gamle fergeleie som den mest skånsomme havneløsningen. Dette vil kunne begrense behovet for utfylling.
  • Det skal sikres faseinndeling for utfylling, og at det fylles ut etter behov og ikke for å ha framtidig areal tilgjengelig. Det skal synliggjøres konkrete behov for arealet, før utfylling og strandsonen skal holdes «urørt» så lenge som mulig. Dette må sikres med rekkefølgebestemmelser i plan.
  • Anbefaler å benytte alternativ 1 eller 2 som tilkomst til området, av hensyn til landbruksinteresser. Det må også sikres en ekstra veg ut av området («nødutgang»).
  • Det må vurderes om det er krav til anlegg ved konsesjonssøknad som må tas høyde for i plan.
  • Krav til anleggsplan
  • Det skal reguleres etter reelt behov- ikke for mest mulig fleksibilitet. Dersom oppdrett på land blir forkasta før utbygging, vurderer kommunen det som lite aktuelt å ha anna type næring/industri innenfor området, som ikke er avhengig av direkte kontakt med sjø og kaianlegg.
  • Trafikksikkerhet
  • Jordvern og landbruksfaglige vurderinger
  • Kartlegging av naturmangfold i sjø og på land.
  • Planarbeidet må avklare hvordan SEFRAK-registrerte naust og våningshus skal håndteres. Fylkeskommunen og Bergen sjøfartsmuseum må ta stilling til behovet for arkeologiske registeringer på land og i sjø.
  • Hensynet til omgivelser, grønnstruktur og friluftsinteresser, strandsone.
  • Veg- og vegtekniske forhold, trafikksikkerhet og renovasjon.
  • Vann, avløp og overvannshåndtering.
  • Støy og støv/ forurensning.
  • Beredskapsmessige vurderinger/ ROS-analyse

Foreløpig ROS-analyse
Det er gjennomført en innledende risiko- og sårbarhetsanalyse der tilgjengelige databaser på nett er gjennomgått. Dette arbeidet identifisert 8 hendelser som faller innenfor gul risiko, og 4 hendelser som faller innenfor rød risiko. Disse er som følger:

  • Store nedbørsmengder:

Området har en naturlig god avrenning til sjø. Planarbeidet må sikre tilstrekkelig overvannshåndtering. Dette vil løses gjennom utarbeidelse av VAO-plan. Det må også avsettes tilstrekkelig med areal for snøopplag ifm. brøyting.

  • Andre forhold/ vær- fenomener (lynnedslag, bølgepåvirkning): Havneforholdene må utredes både i forhold til vind, bølgepåvirkning og strømforhold.
  • Flom/ overvann (lokale forhold): Det må utarbeides en VAO-plan som tar tilstrekkelig hensyn til overvannsforhold.
  • Stormflo: Eventuelle bygningsmessige tiltak som kan bli påvirket av stormflo, må dimensjoneres og konstrueres slik at de vil tåle dette.
  • Kvikkleire, løsmasseskred: Det vil bli gjennomført geoteknisk vurdering tidlig i planarbeidet for å avdekke eventuelle behov for grunnundersøkelser.
  • Naturmiljø: Det vil bli gjennomført kartlegging av naturmangfold i sjø og på land.
  • SEFRAK-registrerte bygg: Planprosessen vil avklare hvordan de SEFRAK-registrerte naustene vil bli håndtert.
  • Stabilitet i byggegrunn: Dette vil avklares gjennom geoteknisk vurdering/ undersøkelse.
  • Havn, kaianlegg, farled: Eventuelle behov for tiltak innenfor farledsareal må utredes med tanke på konsekvenser for sjøtrafikk.
  • Støy og støv: Det vil være aktuelt å vurdere tiltak for å begrense støy og støv i forbindelse med anleggsarbeidet. Mulige tiltak kan være definerte driftstider for anleggsarbeidet, vanning for å redusere støv, nabovarsling i forbindelse med behov for sprengning etc. Dette må vurderes nærmere i planarbeidet. For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet og støy i arealplanleggingen, kap. 6 i T-1520 og kap. 6 i T-1442/2021, legges til grunn.
  • Trafikksikkerhet i anleggsperioden: Det vil være aktuelt å vurdere tiltak for å redusere evt. negative konsekvenser for trafikk ifm. inntransport av masser. Mulig tiltak kan være å avklare tidspunkt for når slik transport kan foregå, utrede den best egnede vegtraseen for slik transport, skilting etc.
  • Farer for utglidning av byggegrunn: Dette vil avklares gjennom geoteknisk vurdering/ undersøkelse.

For en nærmere redegjørelse, vises det til vedlagte «Oppdatert ROS-analyse».

Merknader/innspill på et tidlig tidspunkt.
Vi gjør oppmerksom på at arbeidet er nettopp startet, alt er på et foreløpig skissestadium. I forbindelse med oppstartsvarselet, vil det avholdes et åpent informasjonsmøte ved Finnøy Bryggehotell den 24.01.24 kl. 1900.

Eventuelle merknader må leveres skriftlig innen 02. februar 2024 til Kystplan AS,

Postboks 4, 7239 Hitra eller til jon@kystplan.no.

Hvis det skulle være noen spørsmål, kan du ta kontakt med Jon Birger Johnsen på telefon 99 53 46 61.

 

Med vennlig hilsen

Jon Birger Johnsen

Seniorkonsulent Arealplan | Avd. Steinkjer

MSc Naturressursforvaltning

Mobil: +47 995 34 661